For litt over en uke siden oppdaget jeg noe rett etter at jeg hadde sendt ut nyhetsbrevet.
Ikke en stor feil.
Ingen lenker som var ødelagt. Ingen manglende tekst.
Men hele teksten i nyhetsbrevet var blitt blå.
Kanskje ikke en katastrofe, men nok til at den første tanken dukket opp:
"Hvordan klarte jeg det? Dette ser jo amatørmessig ut."
Det interessante er at selv om feilen var liten, kom den indre kritikeren like raskt.
Heldigvis ble den ikke værende.
Som jeg har skrevet om tidligere da jeg delte tankene om et vekstorientert tankesett, handler det ikke om å late som om feil er hyggelige. Det handler om hvordan vi velger å møte dem.
I stedet for å bli værende i tanken om at «jeg er dum», prøvde jeg å spørre:
- Hva var det som faktisk skjedde?
- Hva kan jeg lære av dette, og hva kan jeg gjøre annerledes neste gang?
Svaret var enkelt.
Fra nå av sender jeg alltid en testmail til meg selv før jeg sender nyhetsbrevet til alle andre.
Feilen ble dermed ikke et bevis på at jeg ikke får det til.
Den ble en anledning til å forbedre systemet mitt.
Dette støttes også av forskning. Psykologen Carol Dweck ved Stanford University har i flere tiår studert hvordan folk møter feil og utfordringer. De som ser dem som en mulighet til å lære – ikke som bevis på egne mangler – fortsetter oftere å prøve og utvikler ferdighetene sine over tid.
Neste gang du gjør en feil, prøv å legge merke til den første tanken.
Ikke fordi den nødvendigvis er sann.
Men fordi du kan velge hva som skal komme etter den.
Kanskje spørsmålet ikke er:
"Hva sier denne feilen om meg?"
Men heller:
"Hva kan denne feilen lære meg?"
Det ene spørsmålet kan være forskjellen på å gi opp eller å ta ett steg nærmere målet ditt.
Jeg er også nysgjerrig:
Har du opplevd en situasjon der en feil først fikk deg til å tenke negativt om deg selv, men senere viste seg å bli en nyttig lærdom?
Hvis du har lyst, svar gjerne på denne e-posten. Jeg leser alle svar, og det er alltid spennende å høre andres erfaringer.
Ønsker deg en riktig fin uke!
– Kristoffer
Responses